VITENSKAP OG TEKNOLOGI
ALVA er utviklet i lag med medisinsk og teknisk ekseprtise.
VibraSense sine produkter går også gjennom omfattende testing, både kliniske brukerstudier og tekniske tester.
ALVA har medisinsk CE-merke, CE 0470 Class 2a Medical Device (Annex V of the MDD 93/42/EEC).

ALVA gjennomgår for tiden omfattende kliniske studier. Disse vil etthvert publiseres, både i medisinske tidsskrifter og på nettsidene våre. Pilotstudien som gav grunnlag for oppstarten av VibraSense kan lastes ned her.

VIBRASJON
Vibrasjon i treningen var en terapi som ble introdusert på 90-tallet for å forbedre styrke, balanse/koordinasjon og økning av beintetthet hos personer som tålte liten belastning. Fordelene med å bruke vibrasjon i treningen er formidable. Forskning har vist betydelig treningseffekt dersom man påfører musklene vibrasjon samtidig som man spenner musklene. På bare kort tid kan man oppnå samme, og til og med bedre effekt ved vibrasjon, sammenlignet med hva man oppnår over lengre treningsperioder. Vibrasjonsplattformer er noe som er blitt tatt i bruk av profesjonelle idrettsutøvere, som på toppidrettshøyskolen, kjente basketball lag i USA og av NASA.

Vibrasjon er en mekanisk stimulering av musklene som fører til at det produseres en strekkrefleks (toniske vibrasjonsrefleksen) i musklene som avhenger av frekvensen og som medfører automatiske muskelkontraksjoner. Ved vibrasjon får man en vekselvis belastning av kroppen gitt i Hz. Kroppen fanger opp disse kreftene og demper dem, og dette gir forklaringen på effekten av vibrasjon. Ved å spenne muskler eller belaste muskler med vekter får man dempet vibrasjonen ytterligere. 

Vibrasjonene får musklene til å reagere med å kontrahere og slappe av automatisk og rekrutterer flere muskelfibre som dermed kan levere mer effekt. Undersøkelser viser at 95 % av muskelfibrene aktiveres sammenlignet med tradisjonell styrketrening som rekrutterer 40-80 % avhengig av treningsnivå. Dette gjør at også mindre trenede personer får en god treningseffekt. Det er vist forbedringer av stressinkontinens hos mennesker som har trent med tradisjonelle vibrasjonsplater.

VIBRASJONSTRENING
Vibrasjonstrening gir en refleksmessig stimulans av muskelfibrene som utløser muskelkontraksjoner og skjer således uten noen viljemessig kontroll. Strekkrefleksen aktiveres når musklene utsettes for vibrasjon som resulterer i en høy aktivitet i det neuromuskulære systemet. Denne stimuleringen fører til at en større andel av muskelfibrene blir brukt i kontraksjon av muskelen og til at prestasjonsevnen til muskulaturen og samspillet mellom muskler og nerver forbedres. Vibrasjon gjør at kraftutviklingen øker gjennom at nervene gir flere signaler til muskelen.

Kraftutviklingen i muskulaturen forbedres gjennom at koordinasjonen mellom nervene og musklene påvirkes. I praksis innebærer det ikke noen økt muskelvekst, men en forbedret koordinasjon i nerve-muskelsystemet. Man kan si at vibrasjonstreningen forbedrer samspillet mellom nerver og muskler.

Dette gir i sin tur en økt styrkeeffekt og en effektivisering av musklene, da flere muskelfibrer er aktiverte. Økningen i styrke gjennom vibrasjonstrening kan forklares med en nevromotorisk effekt. Vibrasjonen stimulerer muskelreseptorer og spesielt endene av muskelspolene (Eklund og Hagerbarth, 1966). Denne stimuleringen fører til at en større andel av muskelfibrene blir brukt i kontraksjon av muskelen. Vibrasjon gjør at kraftutviklingen øker gjennom at nervene gir flere signaler til muskelen. Signalnettverket i muskulaturen fungerer bedre, fordi man bruker sine energidepoter mer effektivt.
Vibrasjonstrening er tidsbesparende, enkel og effektiv.

Godt trente bekkenbunnsmuskler gir sterkere nerveimpulser.

STYRKETRENING
Hver eneste muskelcelle eller muskelfiber er omgitt av en tynn bindevevshinne. Grupper av muskelfibre er pakket inn i en tykkere hinne og en muskel er dannet av mange slike grupper. I muskelfiberens indre finner man såkalte myofibriller som er sylindriske strukturer som går gjennom hele muskelfiberen fra en ende til en annen. Myofibrillene består primært av to typer proteiner; aktin og myosin. Aktin og myosin kalles ofte for kontraktile proteiner og de fungerer ved at de "griper tak" i hverandre når muskelen beveges (forkorter seg).

Muskulatur vokser ved at muskelcellene/ -fibrene øker i størrelse (hypertrofi), ikke i antall. Økningen i fiberstørrelse skjer i all hovedsak av at mengden protein i muskelen øker. Muskelfiberen blir tykkere samtidig som mere kontraktile proteiner "tar plass" i muskelfiberen. Ved at mengden kontraktilt protein i en muskelfiber øker, blir det flere aktin og myosin proteiner som kan "gripe tak i hverandre" og bidra til å utvikle kraft i muskelfiberen og muskelen.

En forklaring på styrkeøkningen ved styrketrening kan i tillegg til muskelvekst være endringer i nervesystemet. Nervesystemet har kontakt med alle kroppens muskelfibre og sørger via signaler for at et tilstrekkelig antall muskelfibre i muskelen bidrar til kraftutvikling i ulike bevegelser. En mulig effekt av styrketrening er at nervesystemet blir bedre i stand til å rekruttere, få med seg, muskelfibrene som kan bidra til å utvikle kraft i en bevegelse. Jo tyngre man løfter, jo flere muskelfibre må bidra med kraft for å "overvinne" belastningen.

En kombinasjon av endringer både i muskulatur og i nervesystem medfører trolig økt styrke ved styrketrening. En eventuell forbedring av nervesystemet vil høyst sannsynlig skje i de første ukene etter oppstart av styrketrening. Utover i programmet vil en økning i muskelmassen i større grad bidra til fortsatt økning i muskelstyrke. Det er imidlertid store individuelle forskjeller når det gjelder graden av ulike tilpasninger.